Elsertifikater: Spørsmål og svar

For å sikre økt produksjon av fornybar energi inngikk Norge en avtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater fra og med 2012. Her finner du en oversikt over vanlige spørsmål og svar om elsertifikater.

Hva er ordningen med elsertifikater?
Hvorfor innføres ordningen?
Hva er et elsertifikat?
Hvem berøres av elsertifikatordningen?
Hvem må betale?
Hvor mye koster dette?
Hvordan vil kostnaden utvikle seg i årene fremover?
Hvordan forvaltes pengene som forbrukerne betaler?
Hvordan påvirker dette kunder som har fastpriskontrakt?
Hvordan skiller elsertifikater seg fra opprinnelsesgarantier?
Hvor lenge skal vi betale for elsertifikater?
Hvem er ansvarlig for sertifikatordningen?

Tilbake til hovedsiden

Hva er ordningen med elsertifikater?

Elsertifikater er en felles norsk-svensk ordning som skal bidra til økt fornybar kraftproduksjon fra f.eks. vann, vind og bio. Innen 2020 skal ordningen utløse en samlet årlig produksjon på 26,4 TWh i Norge og Sverige, noe som tilsvarer ca 10 prosent av dagens forbruk i de to landene. Ordningen fungerer i praksis ved at støtten til utbygging av økt fornybar produksjonskapasitet innkreves gjennom strømfakturaen.

Hvorfor er ordningen innført?

Å bygge ut fornybar kraftproduksjon koster i de fleste tilfeller mer enn den prisen produsentene kan få i strømmarkedet. Derfor har Stortinget vedtatt en lov om elsertifikater som legger til rette for å opprette et felles elsertifikatmarked med Sverige. Sverige har hatt et slikt system siden 2003 og har positive erfaringer. Loven har som hovedformål å øke produksjonen av strøm fra fornybare energikilder.

Hva er et elsertifikat?

Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er blitt produsert 1000 kWh fornybar strøm. Sertifikatene utstedes av Statnett til eiere av produksjonsanlegg. Produsentene selger sertifikatene til kraftleverandører som er pålagt å kjøpe disse som følge av elsertifikatloven.

Hvem berøres av elsertifikater?

Elsertifikater påvirker mange aktører i strømforsyningen. Strømprodusenter som vil bygge ut fornybar energi får en økonomisk støtte gjennom denne ordningen. Den berører også kraftleverandører som må kreve inn penger fra forbrukerne som skal overføres til produsentene, samt strømkundene som faktureres for kostnadene på strømregningen. Den berører også nettselskapene som skal rapportere inn hvor mye strøm som er levert, og i noen tilfeller står også nettselskapene som strømleverandører.

Hvem må betale?

Den direkte kostnaden knyttet til elsertifikater blir belastet alle de strømforbrukere som i dag betaler forbruksavgift på strøm. Dette utgjør i hovedsak husholdninger og tjenesteytende næring. Ordningen har imidlertid også en indirekte økonomisk konsekvens ved at den utløser økt kraftproduksjon som igjen vil redusere kraftleverandørenes innkjøpspris på strøm. Den reduserte strømprisen nyter alle strømkunder godt av, mens eksisterende kraftverk som ikke mottar støtte fra elsertifikatordningen vil tape inntekter.

Hvor mye koster dette?

Ordningen vil medføre at strømprisen i 2013 vil øke med om lag 1,20 øre/kWh eksklusiv mva. I 2013 vil dette utgjøre om lag 250 kroner for en husholdning med et årlig forbruk på 20 000 kWh. Dersom sertifikatprisen forblir uendret, vil kostnaden for en husholdning med et forbruk på 20.000 kWh i 2020 utgjøre ca, 900 kroner, eller 4,6 øre/kWh eksklusive mva, per år. Samtidig viser flere studier at den økte strømproduksjonen som sertifikatordningen medfører vil bidra til å redusere strømprisen i kraftmarkedet.  Dermed blir dette et spleiselag mellom kundene og de eksisterende kraftprodusentene. Beregningene ovenfor tar utgangspunkt i at prisen på et elsertifikat tilsvarer 25 øre/kWh da dette er i samsvar med hva Olje- og energidepartementets beregninger.

Hvordan vil kostnaden utvikle seg i årene fremover?

Elsertifikatkostnaden vil øke gradvis frem mot 2020, i takt med at den årlige sertifikatkvoten øker. Deretter vil den gradvis synke mot null i 2035. Sertifikatprisen påvirkes underveis av variasjoner i tilbud og etterspørsel etter strøm, samt av tempoet i utbyggingen av nye kraftverk. Dersom det oppstår en mangel på sertifikater, vil sertifikatprisen øke slik at nye utbyggingsprosjekter kan realiseres. Dersom det tilbys for mange sertifikater, vil prisen på sertifikater synke.

Hvordan forvaltes pengene som forbrukerne betaler?

Pengene går til norske og svenske kraftprodusenter og brukes utelukkende til å finansiere anlegg som øker den fornybare strømproduksjonen. Dette kan være anlegg som benytter f.eks. vann, vind eller bioenergi, men også bølger og tidevann som kilde.

Hvordan påvirker dette kunder som har fastpriskontrakt?

Enkelte strømkunder har tegnet langsiktig strømavtale med fastpris. Fastprisavtalen har imidlertid forbehold om at strømleverandøren kan øke prisen som følge av myndighetspålagte avgifter og kostnader. Ettersom elsertifikater er lovpålagt av myndighetene, vil derfor fastprisen øke med et beløp som tilsvarer elsertifikatkostnaden. For 2013 innebærer i dette i gjennomsnitt for leverandørene en økning på ca 1,20 øre/kWh.

Hvordan skiller elsertifikater seg fra opprinnelsesgarantier?

Opprinnelsesgarantier og elsertifikater er to atskilte ordninger. Elsertifikater er en lovpålagt ordning som har som formål å bygge ut mer fornybar strømproduksjon. Opprinnelsesgarantier er en frivillig ordning for å varemerke strømleveranser. Dersom sluttbrukere ønsker utelukkende fornybar energi i sin varemerking, må de fortsatt kjøpe opprinnelsesgarantier.

Hvor lenge skal vi betale for elsertifikater?

Sertifikatordningen blir innført 1. januar 2012 og vil vare til 31. desember 2035.

Hvem er ansvarlig for elsertifikatordningen?

Elsertifikatordningen forvaltes av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) som igjen er underlagt Olje- og energidepartementet. Mer informasjon om NVEs rolle og arbeid med elsertifikater finnes på NVEs hjemmesider

Tilbake til hovedsiden

Kontaktpersoner

  • Ole Haugen
    Næringspolitisk rådgiver
    E-post: Ole Haugen
    Dir: 23088905
    Mob: 90078138
Energi Norge
Middelthunsgate 27
Postboks 7184 Majorstuen
0307 Oslo

Telefon: 23 08 89 00
Faks: 23 08 89 01
E-post: post@energinorge.no
Nettredaktør
Camilla M. Granheim
Rådgiver
E-post: cmg@energinorge.no
Telefon: 91 70 17 46