Bakgrunn og formål med elsertifikater

Elsertifikater vil føre til mer strømproduksjon fra fornybar energi. Økt produksjon av strøm fra fornybare kilder vil gjøre det mulig å fase ut mer fossil energi og dermed redusere utslipp av klimagasser og øke andelen fornybar energi av vår totale energibruk.

Hva betyr elsertifikatordniingen for forbrukerne?
Hvordan fungerer sertifikatmarkedet?
Informasjon for energibransjen

Tilbake til temasiden

Ordningen med elsertifikater må ses på som en del av en langsiktig klimapolitikk og et bidrag til å sikre strømforsyningen i Norge  – både for husholdninger, offentlig og privat tjenestyting og industri.

Produksjon av strøm fra ny fornybar energi koster mer enn det produsenten får når de selger kraften i kraftmarkedet. For å få investorer til å investere i produksjon av strøm fra fornybar energikilder må det derfor lages særlige ordninger som gjør det lønnsomt for investorene. Elsertifikater er en av flere måter å gi støtte til investorer slik at det lønner seg å investere i ny  produksjon av strøm. Andre former for støtteordninger er investeringsstøtte og produksjonsstøtte (feed-in). Produksjonsstøtte er brukt særlig i Tyskland og Spania for å få fram produksjon strøm fra vind og solenergi.

Norge og Sverige gikk fra 1.1.2012 sammen om et felles elsertifikatmarked for å støtte utbygging av til sammen 26,4 TWh ny kraft i perioden 1.1.2012 til 3.12.2020. Dette tilsvarer en økning i årlig produksjon av strøm i Norge og Sverige på ca 10 %.

Les avtale om inngåelse av et felles elsertifikatmarkd med Sverige, Lov om elsertifikater og de relaterte lovforskriftene for en nærmere beskrivelse av bakgrunn og formål med elsertifikatsystemet. Du kan også lese mer om den svenske elsertifikatlovgivningen og informasjon om sertifikatordningen fra Norges vassdrags- og energidirektorat og Statnett.

Her kan du lese dokumenter fra Stortingets behandling og vedtak om inngåelse av avtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater den 12. desember 2012.

Hvordan fungerer sertifikatmarkedet?

Et elsertifikat er et verdipapir som sikrer at de som investerer i produksjon av strøm fra fornybare kilder sikres en akseptabel avkastning på sine investeringer. Prisen på sertifikater skal dekke forskjellen mellom markedsprisen på kraft og hva det koster å produsere ny kraft. Prisen på elsertifikater vil variere bl.a med kraftprisen i engrosmarkedet, mengden ny kraft som kommer inn i markedet, forbruksutviklingen og variasjoner i nedbør og vind over årene. Aktørene i elsertifikatmarkedet trenger derfor betydelig kompetanse til å håndtere de risikoelementene dette innebærer  - noe de fleste aktører har et godt grunnlag for gjennom håndtering av markedsrisiko i det eksisterende engrosmarkedet.

Alle som investerer i produksjon av strøm fra fornybare kilder fram til 31.12.2020 kan søke NVE om godkjenning av anlegget slik at de kan få elsertifikater. For godkjente anlegg får man utstedt et elsertifikat per 1000 kWh produsert kraft. Et sertifikat tilsvarer produksjon av 1000 kWh. Det er Statnett som følger opp all kraftproduksjon i Norge og Statnett har derfor også oppgaven med å utstede sertifikater til de som produserer strøm i nye godkjente kraftverk.

Elsertifikatene har ingen verdi før noen er villig til å betale for dem. Loven om elsertifikater bestemmer derfor at de som leverer strøm til brukerne av strøm, er forpliktet til å kjøpe elsertifikater tilsvarende en viss prosentandel av den strømmen de leverer til forbrukerne. Prosentandelen er bestemt i loven for hvert år fra 2012 med 3 % til 2020 med 18,3 % - deretter synkende til null i 2036.

Kostnadene som dette påfører leverandørene av strøm belastes i sin tur brukerne av strøm i form av høyere strømpris. De leverandørene som klarer å skaffe sertifikatene til lavest priser, vil også kunne komme best ut i konkurransen om strømkundene.

 

Kjernen i elsertifikatmarkedet er derfor leverandørenes plikt til å kjøpe sertifikater – og pengene som kundene betaler i form av økte kostnader for strøm føres tilbake til produsentene. Det er viktig å merke seg at dette gjelder bare for nye kraftverk godkjent under elsertifikatordningen av NVE.

Markedet for elsertifikater er et felles marked for Sverige og Norge. Norske leverandører kan derfor kjøpe sertifikater i Sverige om de finner at det er rimeligere og svenske leverandører kan kjøpe sertifikater fra produsenter i Norge. Norske investorer kan også investere i Sverige og svenske i Norge. Når det gjelder svenske investeringer i vannkraft i Norge gjelder reglene om hjemfall. På denne måten blir det mange kjøpere og selgere av sertifikater – hvilket gir et godt grunnlag for et effektivt marked for sertifikater.

Hva betyr elsertifikatordningen for forbrukerne?

Elsertifikatene innebærer kostnader for forbrukerne. I 2013 er det antatt en ekstra kostnad på ca 250 kr for en husholdning som bruker 20 000 kWh pr år (forutsatt en sertifikatpris på 250 kr og en elsertifikatkvote på 4,9%). De årlige kostnadene for elsertifikatene vil øke til om lag 900 kr/år i 2020 (med samme sertifikatpris). Men – det betyr ikke at de samlede kostnadene for kjøp av strøm for brukeren vil øke. Økt produksjon av kraft i markedet vil føre til et press i markedsprisen på kraft. Det er derfor sannsynlig at engrosprisen på kraft i perioden vil gå noe ned sammenlignet med om man ikke fikk til de 26,4 TWh ny produksjon som elsertifikatene skal gi.  Det drar i retning av lavere kostnader for forbrukerne. Lavere engrospriser betyr at de eksisterende produsentene får mindre betalt for sin produksjon.

Les mer
Tilbake til temasiden

Kontaktpersoner

  • Ole Haugen
    Næringspolitisk rådgiver
    E-post: Ole Haugen
    Dir: 23088905
    Mob: 90078138
Energi Norge
Middelthunsgate 27
Postboks 7184 Majorstuen
0307 Oslo

Telefon: 23 08 89 00
Faks: 23 08 89 01
E-post: post@energinorge.no
Nettredaktør
Camilla M. Granheim
Rådgiver
E-post: cmg@energinorge.no
Telefon: 91 70 17 46